Ekspedisjonen

 

Norsk/Svensk grønlandsekpedisjon 2007
Ekspedisjonen skal ta seg over innlandsisen på Grønland i mai 2007, fra østsida til vestsida. Dette blir en tur vi går med ski og pulk og vi rekner med den 600 kilometer lange kryssingen vil ta mellom 20-30 dager. Gruppa på seks personer trekker med oss alt det som trengs av utstyr og proviant undervegs og skal klare oss helt på egenhånd.

I et halvt år har vi planlagt, forberedt og koordinert turen som går over en av verdens største isflater. Vi flyr først til Grønlands østkyst via Island og klargjør vårt ekspedisjonsutstyr i byen Tasiilaq. Deretter blir vi transportert til den velse bygda Isortoq med helikopter. Her vil ekspedisjonen starte ved sjønivå og vi skal ta oss opp eit brefall som leder oss oppover den enorme innlandisen. Vi når en høgde av 2400 meter over havet og går en distanse på nesten 600 kilometer vestover mot Kangerlussauq på Grønlands vestkyst. Isflaten vi går på er ikke bare veldig stor, den er også opp til 2000 meter tjukk. Hver dag håper vi å gå mellom 20 og 40 kilomter, alt etter føre og værforhold. Temperaturen kan krype ned i under 25 kuldegrader, men det kan også bli mildvær. Sterke vinder, snø og røffe forhold er også vanlig, foruten solskinn og blå himmel. Vi har med god og gjennomtenkt utrustning og har proviant for en god del ekstra dager. På vestkysten navigerer vi ned et brefall og får fast fjell under beina ved et punkt som blir kalla "Høgde 660". Herfra tar vi oss ned til sivilisasjonen nede i Kangerlussauq, eller søndre Strømsfjord som det vesle stedet heter på dansk. På framsida av acrossgreenland.com kan du se den planlagte ruta, samt framdriften vi har pr dag.

 

Organisering 
Vi har valgt å organisere vår egen tur over Grønland og har selv stått for planlegging og koordinering. Ruta vi har valgt oss ut er kanskje en av de mer vanlige på Grønland og ikke noe ukjent terreng, men er likevel utfordrende. En liten variant er at vi starter fra en liten bygd nede ved fjorden og før vi går inn på isen, i motsettning til mange som transporteres helt inn til iskanten. Gruppa består alle av personer med god erfaring i vinterfriluftsliv og skulle til sammen ha god erfaring som kan komme til nytte på en slik ekspedisjon som dette.
Mer om gruppa kan du lese kan du lese her

 

Hvorfor gå over Grønland?
Først og fremst er det turfølelsen, det å være lenge på tur som dei fleste i gruppa trekker fram som det viktigste ved denne type turer. Utfordringen, planleggingen, opplevelsene, motgang og medgang hører med. Det er ekstra bra å kunne dele turen med gode turvenner, samarbeide for å løse utfordringer og stå på for å nå et felles mål. Det er utrulig å kunne gå i slik mektig natur og reflektere over at vi blir veldig små i forhold til naturkreftene. Det gjelder å spille på lag, både i gruppa og med naturen.

Det skal også bli interessant å få se litt av den tradisjonelle kulturen på Grønland og se hvordan et moderne samfunn har tilpassa seg det aktiske miljøet. Litt generell informasjon om Grønland har vi samlet her

Vær og føre
Det er ingen fjell som skjermer oss når vi går på innlandisen på Grønland og dette kan føre til veldig sterke vinder. I tillegg kan temperaturen droppe ned i til 25-30 kuldegrader selv i mai. Kombinasjonen av sterk vind og kulde kan føre til svært låg effektiv temperatur. Imidlertid er det normalt en noe midlere værtype i mai måned, med tempteraturer fra 10-20 kuldegrader. Perioder med mildvær og plussgrader er heller ikke uvanlig, noe som en også må være forberedt på å takle. I tillegg til normale lavtrykk som sveiper over sør-Grønland på sin ferd over atlanterhavet, har en også noen spesielle værfenomen. Østkysten er utsatt for det som lokalt kalles Piteraq. Dette er en svært sterk fallvind fra breen og kan i sjeldne tilfeller ha en styrke tilsvarende dobbel orkan. Området vi skal gå i er mer utsatt for slike fallvinder og hvert år slår disse til flere ganger, men da vanlegvis med noe mer moderate vindstyrker (storm). Det er umulig å forutsi når en Piteraq skulle slå til og den kan vare i flere dager.
Les mer om dette og mye annet på vår side med værlinker og webkamera

Utstyr og proviant
Vi trekker med oss alt utstyr vi skal ha med oss i pulker. Ved start vil disse gjerne være rundt 60-70Kg tunge, hvor mye av denne vekta er mat og drivstoff. Det kan bli ganske kaldt og vi har derfor med oss skikkelig varmt tøy beregnet på vinterbruk. Når vi går på ski har vi ofte ikkje veldig tykke klær på oss, fordi en blir varm av å gå. I pauser og ved mer stillestående aktiviteter brukes gjerne dunjakken utenpå. Viss det blåser kan den effektive kulden blir veldig lav, og vi har da ansiktsmasker og briller slik at vi kan dekke oss helt til. På en slik tur må en ha med alt som trengs for å kunne reparere ting som skulle bli ødelagt. Vi har også en del ekstra reserveutstyr.
Mer om utstyrsvalg kan du lese om her

Sikkerhet
Vi er stort sett temmelig aleine oppe på innlandisen og har både erfaring og utstyr slik at vi burde kunne takle vær og forhold . Skulle det oppstå en situasjon som krever assistanse utenfra kan vi varsle fram om dette både ved å utløse en nødpeilesender eller å ringe ut med satelitt-telefonen. Deler av strekket vi skal gå er vanskelig tilgjengelig med helikopter, selv i fint vær. I dårlig vær er det uaktuelt å fly noe særlig over innlandsisen. Vi har derfor også med en god del førstehjelpsutstyr ut over det vanlige og medisiner for at vi skal kunne takle en del slike tilfeller.

Navigasjon
Når vi går over isen er det ingen referansepunkter som er synleg, ingen fjell eller daler å navigere mot. Det kan også være nedsatt sikt, tåke og whiteout. For å holde oss på kurs bruker vi en kombinasjon av kompass og GPS. I våre dager er GPS, eller Global positioning system som det eigentleg heiter, veldig mye brukt og det er ikke uten grunn. Systemet benytter flere enn 24 satelitter til å triangulere posisjonen med stor grad av nøyaktighet en hvilken som helst plass på kloden. Ulempen er at det bruker litt strøm, så undervegs brukes GPS mest til å sjekke vår posisjon, samt å beregne en ny kurs. Kompasset vil hele tiden være i bruk slik at vi holder retningen. En vanlig dag vil starte med at vi sjekker posisjonen og beregner kurs direkte mot et predefinert punkt langt unna. I prakis er det slik at en går nesten direkte i en rett linje fra østkysten mot vestkysten. Vi har med oss tre GPS mottakere og 3 kompass, slik at vi har reserve om noe skulle svikte. Det kan være verdt å merke seg at misvisningen for kompass på den strekningen vi skal gå er mellom 31 og 37 grader. Dette skyldes at den magnetiske nordpol (eller rettare sagt sørpol) ikke ligger ved den geografiske nordpolen, men et sted i Canada. Vår GPS kan kalkulere denne misvisningen samt også korrigere oppgitt kurs slik at GPS og kompass alltid fungerer direkte i lag.

Før GPS systemet ble tatt i sivilt bruk på første del av 90-tallet, var navigasjonen på innlandisen preget av veldig primitive metoder slik som måling av solhøgde med sekstant og kalkulasjoner ut fra tidspunkt, i tillegg til bruk av kompass og måling av gått distanse med et slags målehjul. En norsk ekspedisjon over Grønland i 1984 forteller både om navigasjon og mye annet interesant. Nettsidene til "Norwegian Expedition Across Greenland 1984" finner du her.

Kommunikasjon undervegs
Vi har i grunnen ikke så veldig mye brukt for å kommunisere med resten av verden under turen. Likevel har vi valgt å lage denne nettsiden slik at alle kan følge med hvordan det går. Vi kommer også til å motta et spesielt tilpasset værvarsel for vår posisjon hver dag, slik at vi kan være forberedt på væromslag. Innimellom vil vi også få et sammendrag av kommentarer og hilsener som blir postet i bloggen. Til dette bruker vi en Iridium satelitt-telefon, samt en Globalstar satelitt-telefon.

Godkjenning og krav til en slik ekspedisjon
Alle som har tenkt seg på tur til øde strøk på Grønaland må få godkjent dette av Dansk Polarcenter. Det er litt forskjellige krav alt etter hvor turen går og da særlig strengt i nasjonalparken, nordøst på Grønland. Alle må tegne en søk- og redningsforsikring som sikrer ekspedisjonen for et veldig høyt beløp i tilfelle redningsakasjon (for ei gruppe på 6 er dette omlag 2,6mill DKK). Videre stilles det også noen krav til  sikkerhetsutstyr, samt at en følger de regler som gjelder i området. Både i forkant og etterkant av ekspedisjonen skal lokale politimyndigheter sjekke vårt turutstyr. Forsikringsselskapet vårt stiller også en rekke krav, men vi har ingen problem med å innfri disse (det går på sikkerhetsutstyr, proviant og erfaring). Det er blitt vedtatt at hjemmestyret på Grønland skal overta den funksjonen Dansk polarcenter har idag, men dette er enda ikkje trått i kraft.

Transport og logistikk
Vi flyr fra Norge til Island med Sas Braathens, samt frå Sverige med Sas Sverige til Island. For interesserte er dette velkjente B737 jetfly. Frå Reykjavik flyr vi med AirIceland til Kulusuk på vestkysten av Grønland med et Dash-8 100 fly, omtrent likt det som Widerøe opererer i Norge. Frå flyplassen i Kulusuk flyr vi med Air Greenlands stasjonerte helikopter, en Bell 212 inn til heliporten i Tasiilaq. Etter 2 dager med pakking, flyr til Isortoq med det samme Bell 212 helikopteret. På grunn av mye bagasje deler gruppa seg i to, den ene delen tar en ruteflygning, men den andre tar med seg mesteparten av bagasjen på en charterflygning. I forkant av turen har vi sendt 17 pakker med over 200Kg proviant og turutstyr. Noen ting skaffer vi oss også i Tasiilaq, slik som drivstoff.

På vestsida av breen har vi avtale om transport ut frå et sted som kalles "Høgde 660", der det er vei ned til Kangerlussauq (Søndre Strømsfjord). Transport skjer her med 4×4 terrengbil. Fra Kangerlussauq har Air Greenland og Sas Danmark flygninger til København, og vi har stort sett booket fleksible biletter på denne ruta for hjemturen.

Men er dette en virkelig en ekspedisjon?
Flere av oss ville nok heller bruke uttrykket "langtur", det er rett og slett en tur som strekker seg over en snau måneds tid. Det skal sies at det er en del planlegging mot en slik tur og det krever sine forberedelser, samt at vi går i et temmeleg utsatt isøde. Offisielt er vi det Dansk polarcenter kaller en "sports-ekspedisjon". En virkelig ekspedisjon er strent tatt etter definisjonen en "større ferd med vitskapleg el. militært føremål", noe vi nok ikke kan sies å være. En sports-ekspedisjon blir da mye det samme som en "forsknings-ekspedisjon", bare uten direkte forskningsarbeid. Det er også blitt vanlig å bruke ekspedisjon om turer i områder man anser å ha ekstreme forhold, enten det er kulde, varme, høgde eller andre faktorer.

Vi driver ikke noe forskning på turen, men har likevel noen småprosjekter vi kommer til å rapportere om i ettertid. Vi noterer værforhold hver dag og dette blir sammenlignet med værvarsel vi får tilsendt, slik at man i etterkant kanskje kan vurdere litt om nøyaktigheten til noen værmodeller. Vi har mye tur-utstyr som kommer til å få seg en skikkelig test og kommer med en evaluering av dette. På det tekniske plan har vi med to ulike typer satelittsystemer, henholdvis Iridium og Globalstar, og vil dele våre erfaringer rundt satelittkommunikasjon på innlandisen. I etterkant av turen vil vi sende Dansk Polarcenter en liten rapport om våre erfaringer slik at andre eventuelt kan dra nytte av informasjonen. Vi oppdaterer også vår nettside med tilsvarende informasjon.

 

Tidsplan

4.mai: Fly til Island
5.mai: Fly fra Reykjavik via Constable point til Kulusuk, videre med helikopter til Tasiilaq.
6.mai: Forberedelser og pakking i Tasiilaq
7.mai: Forberedelser, samt helikopterflygning til bygda Isortoq
8.mai: Kryssinga av innlandisen starter. Første dag får vi selskap av en lokal inuitt med et lite hundespann

          20-25-30 dagar på tur over isen, alt etter vær og forhold

31.mai-04.juni: Mulig ankomst punkt 660 ved Kangerlussauq.
01-05.juni: Fly til København, deretter tilbake til Norge og Sverige

 

 

Kommentarer